En høystemme er en stemme som kan nå høye toner og er ofte karakterisert av sin skjønnhet og kraft.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Høystemmene deres var like vakre som noen gang.
Substantiv
Grunnform: høystemme
Hun har en vakker høystemme.
Høystemmen hennes er kjent over hele landet.
De to kvinnene hadde helt forskjellige høystemmer.
Høystemmene deres var like vakre som noen gang.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høystemmene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















