Ordliste > h > habiliter
habiliterte
Verb i fortid.
Han habiliterete seg etter sykdommen.
Grunnform: habiliter
- habiliterer (presens)
- habiliterte (preteritum)
- har habiliteret (perfektum)
- habiliter (infinitiv)
- Habilitering refererer til prosessen med å hjelpe individer med å utvikle ferdigheter og evner for å fungere bedre i hverdagen, ofte i forbindelse med rehabilitering etter sykdom eller skade.
Å habiliter etter en skade.
Hun habiliterer hver dag.
Han habiliterete seg etter sykdommen.
De har habiliteret mange mennesker.
