habitus
Betydning og eksempler
substantiv
Utseende eller tilstand, særlig slik en person framstår fysisk eller åndelig.
- Etter den lange reisen bar hun preg av en sliten habitus.
Bøyning av habitus
- entall, ubestemt
- habitus
- entall, bestemt
- habitusen
- flertall, ubestemt
- habituser
- flertall, bestemt
- habitusene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «habitus». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.