Ordliste > h > haiker
haiker
Substantiv i ubestemt form, entall.
En haiker gikk langs stien.
En haiker sto langs veien.
En haiker må alltid være forberedt på uvær.
En haiker sto på hjørnet og holdt opp en skilt.
Substantiv
Grunnform: haiker
- haiker (ubestemt entall)
- haikeren (bestemt entall)
- haikere (ubestemt flertall)
- haikernes (bestemt flertall)
- haikerne (bestemt flertall)
- En person som reiser fra sted til sted ved å få skyss fra fremmede, ofte langs veier, med lappen eller ved å strekke ut hånden.
En haiker gikk langs stien.
Haikeren hadde en stor ryggsekk.
Mange haikere kommer til fjellet hver sommer.
Haikerne var godt forberedt på turen.
En haiker sto langs veien.
Haikeren fikk skyss av en fremmed.
Haikere stod langs veien og ventet på skyss.
Haikerne ble plukket opp av en buss.
Haikernes reiser ofte med tommel opp for å få skyss.
Haikeren hadde vært på mange eventyr.
Mange haikere reiser til fjells hver sommer.
En haiker må alltid være forberedt på uvær.
Haikerne sto langs veien og ventet på skyss.
Haikeren hadde en stor ryggsekk på ryggen.
Det var mange haikere på veien i dag.
En haiker sto på hjørnet og holdt opp en skilt.
