hankjønn
Betydning og eksempler
substantiv
Biologisk kjønn hos individer med befruktende forplantningsorgan, i motsetning til hunkjønn eller hunnkjønn.
- Katten er av hankjønn.
substantiv
Grammatisk kjønn som substantiver kan ha, og som påvirker bøyningen av blant annet adjektiver, pronomen og determinativer; maskulinum, i motsetning til hunkjønn, hunnkjønn og intetkjønn.
- I denne grammatikken står «hest» og «bil» oppført som hankjønn.
Bøyning av hankjønn
- entall, ubestemt
- hankjønn
- entall, bestemt
- hankjønnet
- flertall, ubestemt
- hankjønn
- flertall, bestemt
- hankjønna / hankjønnene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hankjønn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.