hannkjønn
Betydning og eksempler
substantiv
Biologisk kjønn hos organismer som har befruktende forplantningsorganer; motsatt av hunkjønn eller hunnkjønn.
- Katten er av hannkjønn.
substantiv
Grammatisk kjønn som substantiver kan ha, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes etter; også kalt maskulinum, og motsatt av hunkjønn eller hunnkjønn og intetkjønn.
- I denne grammatikken regnes «bil» som hannkjønn.
Bøyning av hannkjønn
- entall, ubestemt
- hannkjønn
- entall, bestemt
- hannkjønnet
- flertall, ubestemt
- hannkjønn
- flertall, bestemt
- hannkjønna / hannkjønnene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hannkjønn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.