Ordliste > b > bespotta
har bespotta
Verb i perfektum partisipp.
De har bespotta ham siden han var liten.
Verb
Grunnform: bespotta
- bespotter (presens)
- har bespotta (perfektum)
- bespotta (infinitiv)
- Å bespotta noe eller noen betyr å kritisere eller forakte det eller dem, ofte på en nedsettende måte. Dette kan være gjennom ord eller handlinger, og kan være ment å være sårende eller nedverdigende.
Jeg prøver å unngå å bespotta andre mennesker.
Hun bespotter alltid sine kolleger.
Han bespotta hele arrangementet.
De har bespotta ham siden han var liten.
