Ordliste > i > innvilge
har innvilga
Verb i perfektum partisipp.
Vi har innvilget mange søknader denne måneden.
Jeg har innvilga din søknad.
Hun har innvilget mange søknader.
Verb
Grunnform: innvilge
- innvilger (presens)
- innvilgede (preteritum)
- innvilga (preteritum)
- innvilget (preteritum)
- har innvilga (perfektum)
- har innvilget (perfektum)
- innvilge (infinitiv)
- innvilgende (positiv)
- mer innvilgende (komparativ)
- mest innvilgende (superlativ)
- Innvilge betyr å godkjenne eller akseptere noe, eller å tildele rettigheter eller privilegier. Det kan være å godkjenne en søknad, å akseptere en invitasjon eller å tildele noen en rettighet eller et privilegium.
Han var innvilgende overfor våre ønsker.
Hun var mer innvilgende enn før.
Dette var det mest innvilgende svaret vi kunne få.
Jeg håper å innvilge din søknad.
Søknaden ble innvilget i går.
Vi har innvilget mange søknader denne måneden.
Vi innvilger nå alle søknader som kommer inn.
Jeg ønsker å innvilge din søknad.
Jeg innvilga din søknad i går.
Jeg har innvilga din søknad.
Jeg innvilger din søknad nå.
Jeg ønsker å innvilge søknaden.
Vi innvilgede søknaden i går.
Hun har innvilget mange søknader.
De innvilger nå søknaden.
