harper

harper er en bøyningsform av harpe.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Rense eller sortere materiale ved å føre det gjennom en harpe.

   • De harpet grusen før den ble brukt i byggearbeidet.

2. verb · presens

   Terpe på noe ved å øve eller arbeide gjentatte ganger med det, særlig for å lære det.

   • Hun harpet på glosene hele kvelden for å få dem til å sitte.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Strengeinstrument med strenger spent i en trekantet ramme.

   • Hun spilte en rolig melodi på harpa.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Redskap med parallelle strenger som brukes til å rense og sortere jord, grus og lignende.

   • De brukte en harpe til å sortere grusen før den ble lagt ut.

Bøyning av harpe

verb · infinitiv

harpe

verb · presens

harper

verb · infinitiv, passiv

harpes

verb · presens, passiv

harpes

verb · preteritum

harpa / harpet

verb · perfektum partisipp

harpa / harpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

harpa / harpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

harpa / harpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

harpa / harpete / harpede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

harpa / harpete / harpede

verb · adjektiv, presens partisipp

harpende

verb · imperativ

harp

entall, ubestemt

harpe

entall, bestemt

harpen / harpa

flertall, ubestemt

harper

flertall, bestemt

harpene

Oppdatert 2026-10-11.