Ordliste > h > hedning
hedning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En hedning ble valgt til å lede ritualene.
En hedning er en person som ikke tilhører noen av de abrahamittiske religionene.
En hedning kom til landsbyen og lærte oss om sine skikker.
Substantiv
Grunnform: hedning
- hedning (ubestemt entall)
- hedningen (bestemt entall)
- hedninger (ubestemt flertall)
- hedningene (bestemt flertall)
- En hedning er en person som ikke tilhører noen religion eller en som ikke er kristen. Begrepet har ofte blitt brukt for å beskrive mennesker som ikke tilhører noen av de store verdensreligionene, eller som ikke har noen religiøs tro.
Hedningene i landsbyen praktiserte en annen religion enn den lokale befolkningen.
Hedningen ble invitert til å delta i seremonien.
Hedninger fra hele verden samlet seg for å feire festivalen.
En hedning ble valgt til å lede ritualene.
Hedningene i landsbyen praktiserte en annen religion enn oss.
Hedningen ble invitert til vår religiøse seremoni.
Hedninger har en annen tro enn oss.
En hedning er en person som ikke tilhører noen av de abrahamittiske religionene.
Hedningene i landsbyen hadde sine egne tradisjoner.
Hedningen ble godt mottatt av lokalbefolkningen.
Det var mange hedninger i området som ikke kjente til kristendommen.
En hedning kom til landsbyen og lærte oss om sine skikker.
