hefte

Betydning og eksempler

1. verb

   holde noen tilbake eller forsinke dem, for eksempel ved å oppta tiden deres.

   • Han ble heftet av en lang telefonsamtale på vei ut døra.

2. verb

   feste noe fast eller sette flere deler sammen.

   • Hun heftet kvitteringene sammen med en binders.

3. verb

   sitte fast på eller være festet til en overflate; klebe.

   • Tapen hefter godt på den glatte veggen.

4. verb

   være knyttet til eller følge med noe, ofte som en mangel eller byrde.

   • Det heftet en stor gjeld ved huset.

5. verb

   ha det økonomiske ansvaret for noe.

   • Som medlåntaker hefter hun for hele lånet.

6. substantiv

   forsinkelse eller hindring som gjør at noe tar lengre tid eller ikke kan utføres som planlagt.

   • Det kraftige snøfallet ble et hefte for arbeidet i skogen.

7. substantiv

   begrensning i retten til å råde over eller bruke en eiendom.

   • Kjøperen undersøkte om det var et hefte på eiendommen.

8. substantiv

   samling av ark, blader eller blanketter som er heftet sammen, eller en mindre bok uten innbinding; brukes også i sammensetninger.

   • Hun kjøpte et notehefte til pianotimen.

Bøyning av hefte

verb · infinitiv

hefte

verb · presens

hefter

verb · infinitiv, passiv

heftes

verb · presens, passiv

heftes

verb · preteritum

hefta / heftet

verb · perfektum partisipp

hefta / heftet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hefta / heftet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hefta / heftet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hefta / heftete / heftede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hefta / heftete / heftede

verb · adjektiv, presens partisipp

heftende

verb · imperativ

heft

entall, ubestemt

hefte

entall, bestemt

heftet

flertall, ubestemt

hefter

flertall, bestemt

hefta / heftene

Oppdatert 2026-10-11.