hei
Denne ordformen har flere mulige opphav: hei og heie. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av hei
substantiv
En forholdsvis høytliggende, ujevn vidde med lyng og busker.
- De gikk tur i heia mellom lyng og busker.
interjeksjon
Et tilrop eller en hilsen for å få kontakt med noen eller hilse på dem.
- Hun vinket og ropte «hei» til naboen.
interjeksjon
Et utrop som uttrykker for eksempel glede, overraskelse eller fart.
- «Hei og hopp!» ropte barna da leken begynte.
Bøyning av hei
- entall, ubestemt
- hei
- entall, bestemt
- heien / heia
- flertall, ubestemt
- heier
- flertall, bestemt
- heiene
- Ordform
- hei
hei er en bøyningsform av heie.
Betydninger av heie
verb · imperativ
Rope oppmuntrende til noen eller tilrop for å få dem til å skynde seg.
- Publikum heiet løperne fram mot mål.
verb · imperativ
Rope eller skråle med høy stemme.
- De heiet og skrålet da laget scoret.
Bøyning av heie
- verb · infinitiv
- heie
- verb · presens
- heier
- verb · infinitiv, passiv
- heies
- verb · presens, passiv
- heies
- verb · preteritum
- heia / heiet
- verb · perfektum partisipp
- heia / heiet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- heia / heiet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- heia / heiet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- heia / heiete / heiede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- heia / heiete / heiede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- heiende
- verb · imperativ
- hei
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hei». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.