hein
Denne ordformen har flere mulige opphav: hein og heine. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av hein
substantiv
En avlang natur- eller kunststein som brukes til å kvesse eggen på en ljå, øks eller lignende redskap.
- Han dro heinen langs ljåbladet for å gjøre eggen skarp.
Bøyning av hein
hein er en bøyningsform av heine.
Betydninger av heine
verb · imperativ
Bryne med en hein.
- Hun brukte en hein til å heine ljåen før slåtten.
Bøyning av heine
- verb · infinitiv
- heine
- verb · presens
- heiner
- verb · infinitiv, passiv
- heines
- verb · presens, passiv
- heines
- verb · preteritum
- heinte
- verb · perfektum partisipp
- heint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- heint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- heint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- heinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- heinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- heinende
- verb · imperativ
- hein
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hein». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.