heise
Betydning og eksempler
verb
Løfte eller hale noe opp ved hjelp av tau, kjetting, kran eller lignende.
- De heiste flagget opp i toppen av stangen.
verb
Kjøre med heis.
- Ungene heiste flere ganger mellom etasjene mens de ventet.
Bøyning av heise
- verb · infinitiv
- heise
- verb · presens
- heiser
- verb · infinitiv, passiv
- heises
- verb · presens, passiv
- heises
- verb · preteritum
- heiste
- verb · perfektum partisipp
- heist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- heist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- heist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- heiste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- heiste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- heisende
- verb · imperativ
- heis
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «heise». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.