Ordliste > h > hellighet
hellighetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Kirken er en av de største hellighetene i byen.
Hellighetene i byen er kjente for sine vakre kirker.
Hellighetene i byen var kjente for sin skjønnhet.
Substantiv
Grunnform: hellighet
- hellighet (ubestemt entall)
- helligheten (bestemt entall)
- helligheter (ubestemt flertall)
- hellighetene (bestemt flertall)
- Tilstanden av å være hellig; karaktertrekk ved noe som er presteskapelig, guddommelig eller som er relatert til det guddommelige.
Kirken er en av de største hellighetene i byen.
Helligheten i tempelet var overveldende.
Det finnes mange helligheter i verden.
Hellighet er en kvalitet som mange mennesker søker etter.
Hellighetene i byen er kjente for sine vakre kirker.
Helligheten i katedralen er en åndelig opplevelse.
Det finnes mange helligheter i verden som er viktige for ulike kulturer.
En hellighet er et sted hvor mennesker søker åndelig veiledning.
Helligheten i dette tempelet er kjent over hele verden.
Det finnes mange helligheter i dette landet.
Dette stedet er en hellighet for mange mennesker.
Helligheten i kirken var påtagelig.
Hellighet er en egenskap ved noe som er hellig.
Hellighetene i byen var kjente for sin skjønnhet.
Helligheter er noe som mange mennesker søker etter.
