Ordliste > h > helling
hellingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hellinga var så bratt at jeg måtte bruke hendene mine for å komme meg opp.
Hellinga opp til huset er ganske lang.
Hellinga ned til vannet er farlig.
Hellingen er bratt.
Hellingen var så bratt at jeg måtte snu.
Substantiv
Grunnform: helling
- helling (ubestemt entall)
- hellinga (bestemt entall)
- hellingen (bestemt entall)
- hellinger (ubestemt flertall)
- hellingar (ubestemt flertall)
- hellingene (bestemt flertall)
- Hellingen refererer til en skråning eller helling, ofte brukt i forbindelse med terreng eller kjøreforhold. En helling kan være en naturlig del av landskapet eller en menneskeskapt konstruksjon, som en vei eller en sti, som går opp eller ned en skråning.
Hellingene var bratte og vanskelige å gå i.
Hellinga var så bratt at jeg måtte bruke hendene mine for å komme meg opp.
Det var mange hellingar på veien opp til fjellet.
Jeg måtte gå opp en lang og bratt helling for å nå toppen.
Hellingene i byen er svært bratte.
Hellinga opp til huset er ganske lang.
Det er mange hellingar i dette området.
En helling kan være farlig å kjøre på.
Hellingene opp til huset er bratte.
Hellinga ned til vannet er farlig.
Det er mange hellingar i dette terrenget.
En helling kan være en naturlig skråning eller en menneskeskapt helling.
Hellingen er bratt.
En helling kan være farlig.
Hellingene i fjellet er svært bratte.
Det er mange hellinger i dette området.
Hellingene i fjellet var bratte.
Hellingen var så bratt at jeg måtte snu.
Det var mange hellingar på veien.
