Ordliste > h > henleggelse
henleggelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det ble gjennomført en henleggelse av saken etter nye vurderinger.
Det var en henleggelse av en straffesak i fjor.
Det var en henleggelse i går.
Det var en henleggelse i løpet av året.
Substantiv
Grunnform: henleggelse
- henleggelse (ubestemt entall)
- henleggelsen (bestemt entall)
- henleggingen (bestemt entall)
- henleggeler (ubestemt flertall)
- henleggelsene (bestemt flertall)
- henleggelser (bestemt flertall)
- henleggelserne (bestemt flertall)
- Henleggelse betyr å legge ned eller avvise noe, for eksempel en sak eller en begjæring.
Det ble gjennomført en henleggelse av saken etter nye vurderinger.
Det ble gjennomført flere henleggelser av saker etter nye vurderinger.
Det var en henleggelse av en straffesak i fjor.
Det var en henleggelse i går.
Det var en henleggelse i løpet av året.
Det var flere henleggeler av straffesaker i fjor.
Det var flere henleggeler i løpet av året.
Det var flere henleggelser i går.
Henleggelsen av straffesaken ble gjennomført etter en grundig etterforskning.
Henleggelsen ble gjennomført i går.
Henleggelsene av straffesakene ble gjennomført etter en grundig etterforskning.
Henleggelsene ble gjennomført i går.
Henleggelser av sakene ble gjennomført etter nye vurderinger.
Henleggelser ble gjennomført i går.
Henleggelserne ble gjennomført i går.
Henleggingen av saken ble gjennomført etter nye vurderinger.
