Ordliste > h > henrette
henrettet
Verb i fortid.
De henrettede ham for mordet.
Personen ble henrettet etter en rettslig prosess.
Mange mennesker ble henrettet under krigen.
Den dømte ble henrettet i går.
Verb
Grunnform: henrette
- henretter (presens)
- henrettet (preteritum)
- henrettede (preteritum)
- har henrettet (perfektum)
- henrette (infinitiv)
- Henrette betyr å straffeforfølge eller dømme til døden, vanligvis i en juridisk kontekst. Dette kan skje etter en rettssak hvor den tiltalte er funnet skyldig i en forbrytelse som medfører dødsstraff.
Å henrette noen er en alvorlig beslutning.
De henrettede ham for mordet.
Han har henrettet flere mennesker.
De henretter mennesker for små forbrytelser.
Myndighetene har rett til å henrette personer som har begått alvorlige forbrytelser.
Personen ble henrettet etter en rettslig prosess.
Myndighetene har henrettet flere personer i løpet av året.
Myndighetene henretter personer som har begått alvorlige forbrytelser.
Han ble dømt til å henrettes.
Myndighetene henretter ikke lenger.
Mange mennesker ble henrettet under krigen.
Han har aldri henrettet noen.
Myndighetene ønsker å henrette den dømte.
Den dømte ble henrettet i går.
Myndighetene har henrettet flere dømte i år.
Myndighetene henretter dømte hver måned.
