Ordliste > h > henrykkelse
henrykkelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en dyp henrykkelse når hun så på kunsten.
Opplevelsen var en henrykkelse.
Kjærlighet er en henrykkelse som kan være vanskelig å forstå.
Substantiv
Grunnform: henrykkelse
- henrykkelse (ubestemt entall)
- henrykkelsen (bestemt entall)
- henrykkelser (ubestemt flertall)
- henrykkelsene (bestemt flertall)
- En henrykkelse er en følelse av stor glede eller lykke, ofte forårsaket av noe som er svært behagelig eller tilfredsstillende.
Hun følte en dyp henrykkelse når hun så på kunsten.
Henrik Ibsens skuespill 'Hedda Gabler' er en studie i henrykkelsen.
De opplevde mange henrykkelser under reisen.
Henrykkelsene i livet hennes var mange og store.
Opplevelsen var en henrykkelse.
Henrikelsen var overraskende.
Livets henrykkelsene er mange.
Henrikelsene i livet er overraskende.
Jeg elsker å se på henrykkelsene i byen.
Hun var i en tilstand av fullkommen henrykkelsen.
Livets henrykkelser er mange og mangfoldige.
Kjærlighet er en henrykkelse som kan være vanskelig å forstå.
