hente
Betydning og eksempler
verb
Gå for å få tak i noe eller noen og bringe det eller personen med seg tilbake.
- Hun gikk inn på kjøkkenet for å hente en kniv til meg.
verb
Skaffe seg eller oppnå noe, for eksempel næring, ære eller en fordel.
- Det er fortsatt mye å hente på å øve litt mer.
verb
Lete fram og ta eller samle noe, eller bruke noe som kilde.
- Forfatteren hentet opplysningene fra muntlige kilder.
Bøyning av hente
- verb · infinitiv
- hente
- verb · presens
- henter
- verb · infinitiv, passiv
- hentes
- verb · presens, passiv
- hentes
- verb · preteritum
- henta / hentet
- verb · perfektum partisipp
- henta / hentet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- henta / hentet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- henta / hentet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- henta / hentete / hentede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- henta / hentete / hentede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hentende
- verb · imperativ
- hent
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hente». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.