Ordliste > h > heretiker
heretikere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Heretikere har alltid vært en trussel mot etablerte doktriner.
Heretikere ble forfulgt gjennom hele historien.
Heretikere har alltid vært en trussel mot etablerte trosretninger.
Heretikere ble forfulgt gjennom hele middelalderen.
Substantiv
Grunnform: heretiker
- heretiker (ubestemt entall)
- heretikeren (bestemt entall)
- heretikere (ubestemt flertall)
- heretikernes (bestemt flertall)
- heretikerne (bestemt flertall)
- En heretiker er en person som har avvikende oppfatninger eller tro i forhold til en etablert religion eller ideologi. Heretikere ble ofte forfulgt og straffet i middelalderen.
Heretikerne ble utstøtt fra kirken.
Heretikeren ble dømt til døden.
Heretikere har alltid vært en trussel mot etablerte doktriner.
En heretiker kan være en person som utfordrer tradisjonelle oppfatninger.
En heretiker ble utstøtt fra samfunnet.
Heretikeren ble straffet for sine oppfatninger.
Heretikere ble forfulgt gjennom hele historien.
Heretikerne ble tvunget til å skjule seg.
Heretikerne ble utstøtt fra samfunnet.
Heretikere har alltid vært en trussel mot etablerte trosretninger.
En heretiker kan være en farlig person.
Heretikernes oppfatninger ble sett på som trusler mot kirken.
Heretikeren ble utstøtt fra samfunnet.
Heretikere ble forfulgt gjennom hele middelalderen.
En heretiker ble ansett som en trussel mot samfunnet.
