hermer

Denne ordformen har flere mulige opphav: hermer og herme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hermer

substantiv
En person som ofte etterligner det andre sier eller gjør.
- Han er en hermer og gjentar alt lillebroren sier.

hermer er en bøyningsform av herme.

verb · presens
Etterligne noen ved å kopiere måten personen snakker eller oppfører seg på.
- Barna hermet etter læreren da hun snakket med overdreven høytidelig stemme.
verb · presens
Gjengi eller sitere noe som en annen har sagt.
- Han hermet replikken etter henne da han fortalte historien videre.
substantiv · flertall, ubestemt
En anekdote eller replikk som ofte blir sitert etter en bestemt person.
- Den korte herma etter naboen ble stadig gjentatt når folk møttes.
substantiv · flertall, ubestemt
En firkantet søyle som øverst ender i et utskåret hode.
- Ved inngangen sto en herme med et menneskehode øverst.

verb · infinitiv: herme
verb · presens: hermer
verb · infinitiv, passiv: hermes
verb · presens, passiv: hermes
verb · preteritum: herma / hermet / hermte
verb · perfektum partisipp: herma / hermet / hermt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: herma / hermet / hermt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: herma / hermet / hermt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: herma / hermete / hermede / hermte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: herma / hermete / hermede / hermte
verb · adjektiv, presens partisipp: hermende
verb · imperativ: herm
entall, ubestemt: herme
entall, bestemt: hermen / herma
flertall, ubestemt: hermer
flertall, bestemt: hermene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hermer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.