Ordliste > h > hersker
herskerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Herskerne i middelalderen hadde stor makt.
Herskerne i middelalderen hadde mye makt og autoritet.
Herskerne av landene møttes for å diskutere fremtiden.
Herskernes makt er absolutt.
Herskerne av landet møttes for å diskutere fremtiden.
Substantiv
Grunnform: hersker
- hersker (ubestemt entall)
- herskeren (bestemt entall)
- herskere (ubestemt flertall)
- herskernes (bestemt flertall)
- herskerne (bestemt flertall)
- En hersker er en person som har makten og myndigheten til å styre et land eller en organisasjon. En hersker må være vis og rettferdig for å kunne lede landet eller organisasjonen på en god måte.
Herskerne i middelalderen hadde stor makt.
Herskeren over landet var en rettferdig mann.
Herskere må være strenge og rettferdige.
En hersker må være vis og modig.
Herskeren av landet var en rettferdig mann.
Herskere i gamle dager hadde ofte absolutt makt.
En hersker må være vis og rettferdig.
Han var en hersker over mange mennesker.
Herskeren hadde all makt i landet.
Det var mange herskere i historien som hadde stor innflytelse.
Herskerne i middelalderen hadde mye makt og autoritet.
En hersker må være streng, men rettferdig.
Herskerne av landene møttes for å diskutere fremtiden.
Herskere må være villige til å lytte til sine undersåtter.
Herskernes makt er absolutt.
Herskeren har all makt.
Herskere har ofte store ansvar.
En hersker må være rettferdig.
Herskerne av landet møttes for å diskutere fremtiden.
Herskere fra hele verden møttes for å diskutere felles problemer.
