hertug
Betydning og eksempler
substantiv
Adelsmann med den høyeste rangen blant adelsmenn; også en tittel for en slik person.
- I fortellingen fikk hertugen en plass øverst ved bordet.
substantiv
I eldre samfunn: hærfører eller høytstående vasall, det vil si en underordnet hersker som hadde troskapsbånd til en overordnet.
- I romanen ble hertugen sendt ut som hærfører for kongens hær.
Bøyning av hertug
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hertug». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.