hev

Denne ordformen har flere mulige opphav: hev og heve og hive. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hev

substantiv
En tykk list øverst på siden av en båt.
- Båten hadde en kraftig hev langs hele siden.
substantiv
Et middel som får deig til å heve seg, for eksempel gjærende brøddeig fra en tidligere baking som blandes i ny deig.
- Hun rørte litt hev fra gårsdagens brødbaking inn i den nye deigen.

hev er en bøyningsform av heve.

verb · imperativ
Gjøre eller sette noe høyere, eller løfte det opp.
- Hun hevet glasset for å skåle.
verb · imperativ
Gjøre noe bedre eller sterkere, eller øke nivået på det.
- Tiltakene hevet levestandarden for mange familier.
verb · imperativ
Få penger utbetalt.
- Hun hevet lønnen på lønningsdagen.
verb · imperativ
Gjøre slutt på noe eller bryte det, som en forlovelse eller kontrakt; også avslutte et møte.
- Partene ble enige om å heve kontrakten.

verb · infinitiv: heve
verb · presens: hever
verb · infinitiv, passiv: heves
verb · presens, passiv: heves
verb · preteritum: heva / hevet / hevde
verb · perfektum partisipp: heva / hevet / hevd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: heva / hevet / hevd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: heva / hevet / hevd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: heva / hevete / hevde / hevede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: heva / hevete / hevde / hevede
verb · adjektiv, presens partisipp: hevende
verb · imperativ: hev

hev er en bøyningsform av hive.

verb · preteritum
Løfte eller hale opp ved hjelp av tau, vaier eller lignende.
- De hivde ankeret opp fra sjøbunnen.
verb · preteritum
Om båt: bevege seg ustøtt fram og tilbake ved å slingre eller rulle.
- Båten heiv voldsomt i bølgene.
verb · preteritum
Kaste eller slenge noe, ofte kraftfullt eller uvørent; også å slenge eller slippe noe fra seg.
- Han hivde sekken ned på gulvet.
verb · preteritum
Kaste noe i søpla eller kassere det.
- Hun hivde den mugne maten i søpla.
verb · preteritum
Puste med sterke, hørbare åndedrag, eller stønne og gispe; brukt som adjektiv om slik pust.
- Etter løpet kom hun inn med hivende pust.

verb · infinitiv: hive
verb · presens: hiver
verb · infinitiv, passiv: hives
verb · presens, passiv: hives
verb · preteritum: hivde / heiv / hev
verb · perfektum partisipp: hivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: hivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: hivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: hivde
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: hivde
verb · adjektiv, presens partisipp: hivende
verb · imperativ: hiv

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hev». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.