Ordliste > h > hirdmann
hirdmann
Substantiv i ubestemt form, entall.
En hirdmann var en krigere som tjenestegjorde under en hersker.
En hirdmann var en kriger som var tilknyttet en konge eller høvding.
En hirdmann var en mann som tilhørte kongens hird.
En hirdmann var en av kongens livvakter.
Substantiv
Grunnform: hirdmann
- hirdmann (ubestemt entall)
- hirdmannen (bestemt entall)
- hirdmenn (ubestemt flertall)
- hirdmennene (bestemt flertall)
- Hirdmennene refererer til soldatene eller livvakten til en konge eller en høytstående person i Norge, spesielt i middelalderen. De var ansvarlige for kongens sikkerhet og var ofte utvalgt fra de beste og mest lojale soldatene.
Hirdmennene til kongen var svært lojale.
Hirdmannen til kongen var en av hans nærmeste menn.
Hirdmenn var en viktig del av kongens hær.
En hirdmann var en krigere som tjenestegjorde under en hersker.
Hirdmennene var elitebeskyttelsen og følge av lederen.
Hirdmannen var en av de mest betrodde krigere i kongens følge.
Hirdmenn var en gruppe krigere som var tilknyttet en konge eller høvding.
En hirdmann var en kriger som var tilknyttet en konge eller høvding.
Hirdmannen var en viktig person i kongens hird.
En hirdmann var en mann som tilhørte kongens hird.
Hirdmennene var kongens nærmeste menn.
Hirdmenn var menn som tilhørte kongens hird.
Hirdmenn var viktige for kongens sikkerhet.
En hirdmann var en av kongens livvakter.
