historie
Betydning og eksempler
substantiv
Utviklingen av noe gjennom tid, uten at det er nærmere avgrenset.
- Jordas historie strekker seg langt tilbake i tid.
substantiv
Menneskenes kulturutvikling, eller en avgrenset del av den; også faget som studerer denne utviklingen.
- Hun skrev en oppgave om byens historie.
substantiv
En persons livsløp eller skjebne.
- Hun fortalte oss hele historien sin.
substantiv
Et verk eller en lærebok som handler om historie.
- Han slo opp i historien om landet for å finne ut når grensene ble endret.
substantiv
Et skolefag eller studium der menneskenes historie er emnet.
- Hun studerer historie ved universitetet.
substantiv
En kort fortelling, ofte en anekdote eller en oppdiktet skrøne.
- Bestefaren fortalte en morsom historie ved middagsbordet.
substantiv
En hendelse, opplevelse eller sak, ofte av pinlig eller ubehagelig art.
- Det ble en dyr historie da vaskemaskinen sluttet å virke.
Bøyning av historie
- entall, ubestemt
- historie
- entall, bestemt
- historia / historien
- flertall, ubestemt
- historier
- flertall, bestemt
- historiene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «historie». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.