hjemsøke
Betydning og eksempler
verb
Straffe eller prøve noen med ulykke, motgang eller lignende.
- I fortellingen hjemsøker fedrenes synder barna.
verb
Ramme eller plage noen med ulykke, plager eller motgang; brukt overført kan vonde minner plage en person.
- De vonde minnene hjemsøkte ham lenge etterpå.
verb
Oppsøke en person eller et sted som et spøkelse eller en ånd, særlig for å plage eller hevne seg.
- En ånd hjemsøker huset.
Bøyning av hjemsøke
- verb · infinitiv
- hjemsøke
- verb · presens
- hjemsøker
- verb · infinitiv, passiv
- hjemsøkes
- verb · presens, passiv
- hjemsøkes
- verb · preteritum
- hjemsøkte
- verb · perfektum partisipp
- hjemsøkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hjemsøkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hjemsøkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hjemsøkte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hjemsøkte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hjemsøkende
- verb · imperativ
- hjemsøk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hjemsøke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.