hol
Betydning og eksempler
substantiv
En lav haug i en myr eller på et flatt område.
- Vi satte oss på en hol ute på myra.
adjektiv
Som har et tomt rom innvendig.
- Den hole trestammen ga ly for regnet.
adjektiv
Som har en rundaktig, skålformet fordypning.
- Etter sykdommen hadde hun hole kinn.
adjektiv
Falsk eller tom, uten rot i virkeligheten og derfor uten reell verdi.
- Løftene hans virket hole da han ikke fulgte dem opp.
adjektiv
Om lyd: dyp og dump, med en dempet, mørk klang.
- En hol hoste hørtes fra rommet ved siden av.
Bøyning av hol
- entall, ubestemt
- hol
- entall, bestemt
- holen
- flertall, ubestemt
- holer
- flertall, bestemt
- holene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hol
- positiv, flertall
- hole
- positiv, bestemt, entall
- hole
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- holt
- Ordform
- holere
- ubestemt
- holest
- bestemt
- holeste
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hol». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.