holk

Denne ordformen har flere mulige opphav: holk og holke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av holk

substantiv
En ring eller et hylster som sitter ytterst på et skaft.
- Den løse holken på skaftet måtte festes før redskapet kunne brukes.
substantiv
Et trekar satt sammen av staver, vanligvis holdt sammen av bøyler.
- Hun fylte holken med vann og bar den inn fra uthuset.
substantiv
En utendørs kasse som småfugler kan ha reir i.
- De hengte opp en holk i treet for småfuglene.
substantiv
Et utrangert skip, for eksempel et skip som ligger i opplag.
- Det utrangerte skipet lå som holk i havna.
substantiv
Et gammelt og skrøpelig fartøy.
- Den rustne holken gynget tungt ved brygga.

holk er en bøyningsform av holke.

verb · imperativ
Sette en holk, det vil si en hylse eller et beslag, på noe, for eksempel et skaft.
- Han holket skaftet for å gjøre enden mer solid.

verb · infinitiv: holke
verb · presens: holker
verb · infinitiv, passiv: holkes
verb · presens, passiv: holkes
verb · preteritum: holka / holket
verb · perfektum partisipp: holka / holket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: holka / holket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: holka / holket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: holka / holkete / holkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: holka / holkete / holkede
verb · adjektiv, presens partisipp: holkende
verb · imperativ: holk

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «holk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.