hoppa

Denne ordformen har flere mulige opphav: hopp og hoppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

hoppa er en bøyningsform av hopp.

Betydninger av hopp

1. substantiv · flertall, bestemt

   Det å hoppe, eller et enkelt byks.

   • Haren forsvant i lange hopp gjennom enga.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Hopping som idrettsøvelse, for eksempel på ski eller i friidrett.

   • Hun trener både hopp og løp på friidrettsbanen.

3. substantiv · flertall, bestemt

   Oppbygning i en skibakke som hopperne bruker til å ta sats.

   • Skihopperen fikk god fart ut fra hoppet.

4. substantiv · flertall, bestemt

   Et sprang eller en plutselig overgang, også brukt billedlig om utvikling eller framdrift.

   • Fortellingen gjør et hopp fram i tid etter det lange tilbakeblikket.

Bøyning av hopp

entall, ubestemt

hopp

entall, bestemt

hoppet

flertall, ubestemt

hopp

flertall, bestemt

hoppa / hoppene

hoppa er en bøyningsform av hoppe.

Betydninger av hoppe

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Spenne fra underlaget slik at kroppen løftes og beveger seg et stykke gjennom lufta.

   • Hun hoppet over gjerdet for å hente ballen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Løsne fra underlaget og sprette, uten at noen nødvendigvis hopper med vilje.

   • Glassene hoppet på bordet da døra smalt igjen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Være urolig eller skvette brått, slik at kroppen eller en kroppsdel reagerer med et rykk.

   • Hun hoppet i stolen da telefonen ringte.

4. substantiv · entall, bestemt

   Hunndyr av hest.

   • Hoppa fulgte føllet rolig over enga.

Bøyning av hoppe

verb · infinitiv

hoppe

verb · presens

hopper

verb · infinitiv, passiv

hoppes

verb · presens, passiv

hoppes

verb · preteritum

hoppa / hoppet

verb · perfektum partisipp

hoppa / hoppet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hoppa / hoppet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hoppa / hoppet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hoppa / hoppete / hoppede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hoppa / hoppete / hoppede

verb · adjektiv, presens partisipp

hoppende

verb · imperativ

hopp

entall, ubestemt

hoppe

entall, bestemt

hoppen / hoppa

flertall, ubestemt

hopper

flertall, bestemt

hoppene

Oppdatert 2026-10-11.