horisonten
horisonten er en bøyningsform av horisont.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Grensen i det fjerne der himmelen ser ut til å møte jorda eller havet.
- Sola forsvant i horisonten mens vi fulgte stien over vidda.
substantiv · entall, bestemt
Omfanget av en persons interesser eller forståelse.
- Bøkene hun leste, utvidet horisonten hennes.
substantiv · entall, bestemt
I fagspråk: storsirkelen som dannes der et horisontalplan på observasjonsstedet skjærer himmelkula.
- I astronomitimen viste læreren hvordan horisonten dannes der horisontalplanet skjærer himmelkula.
Bøyning av horisont
- entall, ubestemt
- horisont
- entall, bestemt
- horisonten
- flertall, ubestemt
- horisonter
- flertall, bestemt
- horisontene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «horisonten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.