horn
Betydning og eksempler
substantiv
En hard, spiss utvekst av keratin på hodet til visse hovdyr.
- Geita klødde seg mot gjerdet med hornene.
substantiv
Det harde stoffet keratin som horn består av.
- Knappene på jakken var laget av horn.
substantiv
En gjenstand laget av horn fra ku eller et lignende dyr.
- Han drakk vann fra et gammelt drikkehorn.
substantiv
En ting som ligner på, eller opprinnelig var laget som, et horn.
- Sjåføren tutet med bilhornet.
substantiv
Et blåseinstrument av messing med traktformet åpning.
- Hun øvde på valthornet før korpsøvelsen.
substantiv
Et krumt bakverk med spiss i begge ender.
- Til lunsj spiste hun et horn med ost.
substantiv
I stedsnavn: en landskapsform som stikker ut eller ligner et horn.
- Fra stien kunne de se det markante hornet som stakk ut fra fjellsiden.
Bøyning av horn
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «horn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.