horunger
horunger er en bøyningsform av horunge.
Betydning og eksempler
substantiv · flertall, ubestemt
Foreldet og nedsettende betegnelse på et barn født av foreldre som ikke var gift med hverandre.
- I romanen blir barnet kalt en horunge fordi foreldrene ikke var gift da det ble født.
substantiv · flertall, ubestemt
Bannord brukt som grovt skjellsord om en person, tilsvarende «drittunge».
- «Kom deg ut, din horunge!» ropte han sint.
substantiv · flertall, ubestemt
I sjømannsspråk et tauende som henger og slenger etter at seilet er gjort fast.
- Etter at seilet var gjort fast, hang en horunge og slengte langs dekket.
substantiv · flertall, ubestemt
I typografi et avsnitts sluttord eller sluttlinje som kommer øverst på en side eller spalte.
- I korrekturen sto avsnittets horunge alene øverst i neste spalte, så typografen endret oppsettet.
Bøyning av horunge
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «horunger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.