hoste
Betydning og eksempler
verb
Presse luft kraftig og høylytt opp fra lungene, ofte for å fjerne slim eller fremmedlegemer fra de nedre luftveiene.
- Hun hostet kraftig for å få opp slimet.
verb
Gi støtvise og kraftige lyder, ofte fordi noe fungerer dårlig.
- Den gamle motoren hostet og gikk ujevnt.
substantiv
Det å hoste, eller en tilstand der man hoster.
- Hosten holdt henne våken store deler av natten.
Bøyning av hoste
- verb · infinitiv
- hoste
- verb · presens
- hoster
- verb · infinitiv, passiv
- hostes
- verb · presens, passiv
- hostes
- verb · preteritum
- hosta / hostet
- verb · perfektum partisipp
- hosta / hostet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hosta / hostet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hosta / hostet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hosta / hostete / hostede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hosta / hostete / hostede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hostende
- verb · imperativ
- host
- entall, ubestemt
- hoste
- entall, bestemt
- hosten
- flertall, ubestemt
- hoster
- flertall, bestemt
- hostene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hoste». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.