hugge
Betydning og eksempler
verb
Svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen.
- Hun hugget ved med øksa før vinteren.
verb
Slå, bite eller gripe tak i noe eller noen med et brått, kraftig rykk.
- Hunden hugget tennene i leken.
verb
Om et fartøy: stampe eller stange, for eksempel i grov sjø eller mot en brygge.
- Båten lå og hugget mot bryggekanten.
Bøyning av hugge
- verb · infinitiv
- hugge
- verb · presens
- hugger
- verb · infinitiv, passiv
- hugges
- verb · presens, passiv
- hugges
- verb · preteritum
- hugde / hugg / hugget
- verb · perfektum partisipp
- hugd / hugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hugd / hugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hugd / hugget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hugde / huggete / huggede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hugde / huggete / huggede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- huggende
- verb · imperativ
- hugg
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hugge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.