huke
Betydning og eksempler
verb
Bøye kroppen ned og framover med bøyde knær og hofter.
- Hun huket seg ned for å plukke opp nøkkelen.
verb
Stikke eller hekte en hake, krok eller lignende inn i en ring eller annen åpning.
- Han huket båtshaken i fortøyningsringen.
verb
Gripe eller dra noe til seg ved hjelp av en hake, krok eller lignende.
- Hun huket fisken opp i båten.
verb
Få tak i noen, særlig for å fakke eller arrestere dem.
- Vekteren huket tyven før han rakk å forlate butikken.
Bøyning av huke
- verb · infinitiv
- huke
- verb · presens
- huker
- verb · infinitiv, passiv
- hukes
- verb · presens, passiv
- hukes
- verb · preteritum
- huka / huket / hukte
- verb · perfektum partisipp
- huka / huket / hukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- huka / huket / hukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- huka / huket / hukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- huka / hukete / hukede / hukte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- huka / hukete / hukede / hukte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hukende
- verb · imperativ
- huk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «huke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.