hul
Denne ordformen har flere mulige opphav: hul og hule. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av hul
adjektiv
Som har et tomt rom inni seg.
- Den hule trestammen ga ly for regnet.
adjektiv
Som har en rundaktig, skålformet fordypning.
- Etter sykdommen hadde han hule kinn.
adjektiv
Falsk eller tom, uten rot i virkeligheten og derfor verdiløs.
- Løftene hans virket hule da han ikke fulgte dem opp.
adjektiv
Om lyd: dyp og dump, gjerne med en mørk og dempet klang.
- Et hult drønn kom fra kjelleren.
Bøyning av hul
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hul
- positiv, flertall
- hule
- positiv, bestemt, entall
- hule
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- hult
- Ordform
- hulere
- ubestemt
- hulest
- bestemt
- huleste
hul er en bøyningsform av hule.
Betydninger av hule
verb · imperativ
Gjøre noe hult ved å grave eller ta ut materiale.
- Hun hulet ut en liten fordypning i trestykket.
Bøyning av hule
- verb · infinitiv
- hule
- verb · presens
- huler
- verb · infinitiv, passiv
- hules
- verb · presens, passiv
- hules
- verb · preteritum
- hulte / hulet
- verb · perfektum partisipp
- hult / hulet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- hult / hulet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- hult / hulet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- hulte / hulede / hulete
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- hulte / hulede / hulete
- verb · adjektiv, presens partisipp
- hulende
- verb · imperativ
- hul
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hul». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.