humør
Betydning og eksempler
substantiv
Midlertidig sinnsstemning eller lune.
- Etter den gode nyheten var hun i strålende humør.
substantiv
En persons varige sinnelag eller temperament, som preger væremåten.
- Hun hadde et lyst humør og møtte som regel andre med optimisme.
substantiv
Lys sinnsstemning eller godt lune; også en munter innstilling som gjør at en tar motgang med godt humør.
- Selv da planene gikk i vasken, tok han det med humør.
Bøyning av humør
- entall, ubestemt
- humør
- entall, bestemt
- humøret
- flertall, ubestemt
- humør
- flertall, bestemt
- humøra / humørene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «humør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.