hunkjønn
Betydning og eksempler
substantiv
Biologisk kjønn hos individer med forplantningsorganer som blir befruktet; motsetningen er hankjønn eller hannkjønn.
- Hunden er av hunkjønn.
substantiv
Grammatisk kjønn for substantiver som danner en egen bøyningskategori, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes etter; også kalt femininum. Motsetningene er hankjønn eller hannkjønn og intetkjønn.
- «Jente» er et substantiv av hunkjønn.
Bøyning av hunkjønn
- entall, ubestemt
- hunkjønn
- entall, bestemt
- hunkjønnet
- flertall, ubestemt
- hunkjønn
- flertall, bestemt
- hunkjønna / hunkjønnene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hunkjønn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.