hunnkjønn
Betydning og eksempler
substantiv
Biologisk kjønn hos individer med forplantningsorganer som produserer egg som befruktes; motsatt hankjønn eller hannkjønn.
- Hunden er av hunnkjønn.
substantiv
Grammatisk kategori som substantiver tilhører, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes etter; femininum, motsatt hankjønn eller hannkjønn og intetkjønn.
- På norsk er «jente» et substantiv av hunnkjønn.
Bøyning av hunnkjønn
- entall, ubestemt
- hunnkjønn
- entall, bestemt
- hunnkjønnet
- flertall, ubestemt
- hunnkjønn
- flertall, bestemt
- hunnkjønna / hunnkjønnene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hunnkjønn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.