Ordliste > h > husmann
husmannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Husmannen har plikter til å arbeide for grunneieren.
Husmannen på gården var en hardtarbeidende mann.
Husmannen på gården hadde en lang leieavtale.
Substantiv
Grunnform: husmann
- husmann (ubestemt entall)
- husmannen (bestemt entall)
- husmenn (ubestemt flertall)
- husmennene (bestemt flertall)
- En husmann er en person som leier en bolig, ofte en liten gård eller en del av en gård, som eies av en annen, vanligvis i bytte mot arbeidsinnsats eller leiebetaling.
En husmann leier en gård fra en grunneier.
Husmannen har plikter til å arbeide for grunneieren.
Husmenn leier gårder fra grunneiere.
Husmennene har plikter til å arbeide for grunneierne.
Husmennene på gården var ansvarlige for å dyrke jorden.
Husmannen på gården var en hardtarbeidende mann.
Det var mange husmenn på landet i gamle dager.
En husmann var en person som leide hus og arbeidet på en gård.
Husmennene på gården hadde en lang leieavtale.
Husmannen på gården hadde en lang leieavtale.
Det var mange husmenn på gården.
En husmann hadde bosatt seg på gården.
Husmennene på gården var veldig arbeidsomme.
En husmann leide en liten gård i bygda.
