Ordliste > h > hvesing
hvesing
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hørte en hvesing når hun gikk på metallplaten.
Det var en hvesing.
Substantiv
Grunnform: hvesing
- hvesing (ubestemt entall)
- hvesingen (bestemt entall)
- hvesinga (bestemt entall)
- hvesinger (ubestemt flertall)
- hvesingene (bestemt flertall)
- hveser (presens)
- hvesa (preteritum)
- har hvesa (perfektum)
- hvese (infinitiv)
- En lyd som lages ved å trekke luft gjennom leppene eller tennene, ofte brukt for å uttrykke misnøye eller skarp kritikk.
Å hvese er å lage en hvesende lyd.
Jeg hvesa når jeg var irritert.
Jeg har hvesa hele dagen.
Jeg hveser når jeg er truende.
Hun hørte en hvesing når hun gikk på metallplaten.
Hvesinga fra metallplaten var meget høy.
Det var mange hvesinger når hun gikk på metalltrappen.
Hvesingene fra metalltrappen var meget høye.
Hvesingene var meget høye.
Hvesingen var meget høy.
Det var flere hvesinger.
Det var en hvesing.
