
Substantiv i ubestemt form, entall.
En ibsenforsker har analysert Ibsens skuespill.
En ibsenforsker har funnet nye opplysninger om Ibsens barndom.
Substantiv
Grunnform: ibsenforsker
Ibsenforskerne har studert verkene til Henrik Ibsen i årevis.
Ibsenforskeren har skrevet en bok om Ibsens liv.
Det finnes mange ibsenforskere i Norge.
En ibsenforsker har analysert Ibsens skuespill.
En ibsenforsker har funnet nye opplysninger om Ibsens barndom.
Ibsenforskeren har skrevet en bok om Ibsens teori.
Ibsenforskerne studerer verkene til Henrik Ibsen.

















