Ordliste > i > idyll
idyll
Substantiv i ubestemt form, entall.
Landskapet var en idyll.
Substantiv
Grunnform: idyll
- idyll (ubestemt entall)
- idyllen (bestemt entall)
- idyller (ubestemt flertall)
- idyllene (bestemt flertall)
- En idyll er en tilstand eller et sted som kjennetegnes av fred, harmoni og skjønnhet, ofte i naturen. Det kan være et landskap, en situasjon eller en følelse som er preget av ro og fordragelighet.
De to stedene var idyller.
Idyllen i landskapet var fredelig.
Idyllene i landskapene var skjønne.
Landskapet var en idyll.
