En tilstand preget av intens mistro eller aversjon, ofte mot noe eller noen.

Substantiv i bestemt form, entall.
Han hadde en ilterheten som var vanskelig å forstå.
Den sterke ilterheten mot noen mennesker.
Substantiv
Grunnform: ilterhet
Hun hadde problemer med å kontrollere ilterhetene sine.
Han hadde en ilterheten som var vanskelig å forstå.
Vi måtte håndtere flere ilterheter under møtet.
Hun følte en ilterhet hver gang noen sa noe negativt.
De sterke ilterhetene mot noen mennesker.
Den sterke ilterheten mot noen mennesker.
Sterke ilterheter mot noen mennesker.
En ilterhet mot noen mennesker.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ilterheten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















