imam
Betydning og eksempler
substantiv
En person som leder den felles bønnen i en moské.
- Imamen ledet fellesbønnen i moskeen.
substantiv
I sjiittisk teologi er en imam islams øverste leder.
- I framstillingen ble imamen omtalt som den øverste lederen i sjiittisk teologi.
substantiv
I islams første tid var en imam en framstående islamsk teolog.
- Boka beskrev en imam fra islams første tid som en framstående teolog.
substantiv
Overhode for en islamsk stat.
- I romanen styrte imamen landet som overhode for den islamske staten.
Bøyning av imam
- entall, ubestemt
- imam
- entall, bestemt
- imamen
- flertall, ubestemt
- imamer
- flertall, bestemt
- imamene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «imam». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.