imponere

Verb i grunnform.

Jeg ønsker å imponere henne.

Verb

Grunnform: imponere

• imponerer (presens)
• imponerte (preteritum)
• har imponert (perfektum)
• imponere (infinitiv)

1. Å føle beundring eller respekt for noe eller noen, ofte på grunn av en imponerende prestasjon eller egenskap.

Jeg har imponert henne flere ganger.

Jeg imponerer henne hver dag.

Jeg imponerte henne med mine kunnskaper.

Jeg ønsker å imponere henne.

Synonymer til imponere

• beundre
• fascinere
• imponere over
• forundres
• forbløffe
• flarte
• forbause
• briljert
• briljere
• forundra
• forbløffa
• tryllebinde
• forbløffes
• briljeres
• inntrykkets
• inntryk

Antonymer til imponere

• indigner
• forakte
• ringeakten

Relaterte til imponere

• jetteaktig
• skrytepave
• grandios
• bedåra
• bravade
• påfallende
• respekt
• beundring
• forsiktig
• inngytende
• beundringsverdige
• overvelmende
• skrøn
• frappante
• sensasjons
• skryter
• skrønes
• inntrykkende
• beundringsverdig
• impresjonable
• sjarmert
• inntrykksgirende
• blændende
• uimponerbar
• overvældende
• overvelende

På andre språk

• impress English