imponere
Betydning og eksempler
verb
Gjøre et sterkt inntrykk på noen og vekke beundring eller respekt.
- Hun imponerte juryen med de imponerende språkkunnskapene sine.
Bøyning av imponere
- verb · infinitiv
- imponere
- verb · presens
- imponerer
- verb · infinitiv, passiv
- imponeres
- verb · presens, passiv
- imponeres
- verb · preteritum
- imponerte
- verb · perfektum partisipp
- imponert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- imponert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- imponert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- imponerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- imponerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- imponerende
- verb · imperativ
- imponer
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «imponere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.