Ordliste > i > imponering
imponeringa
Substantiv i bestemt form, entall.
Imponeringa var enorm da hun vant prisen.
Effekten av å imponere eller å gjøre inntrykk på noen er imponeringen.
Imponeringen hennes var stor.
Substantiv
Grunnform: imponering
- imponering (ubestemt entall)
- imponeringen (bestemt entall)
- imponeringa (bestemt entall)
- imponeringer (ubestemt flertall)
- imponeringene (bestemt flertall)
- Imponering er en følelse av å være positivt overrasket eller imponert over noe eller noen. Det kan være en person, en hendelse, en opplevelse eller noe annet som vekker denne følelsen.
Hun var en av de største imponeringene på festen.
Imponeringa var enorm da hun vant prisen.
Hun hadde mange imponeringer i løpet av karrieren sin.
Det var en stor imponering å se henne på scenen.
Effekten av å imponere eller å gjøre inntrykk på noen er imponeringen.
En imponering kan være en positiv opplevelse.
Imponeringene fra reisen kommer til å vare lenge.
Det finnes mange forskjellige typer imponeringer.
Imponeringen hennes var stor.
Hun hadde mange imponeringer.
Hun var en stor imponering.
