Ordliste > i > improvisere
improvisere
Verb i grunnform.
Jeg elsker å improvisere på gitar.
Jeg elsker å improvisere på scenen.
Adjektiv
Grunnform: improvisere
- improviserer (presens)
- improviserte (preteritum)
- har improvisert (perfektum)
- improvisere (infinitiv)
- improvisert (positiv)
- mer improvisert (komparativ)
- mest improvisert (superlativ)
- Improvvisert betyr å skape eller utføre noe uten forutgående planlegging eller forberedelse; spontant. Dette kan gjelde for eksempel musikk, tale eller andre former for kreativt uttrykk.
Jeg elsker å improvisere på gitar.
Hun improviserer alltid når hun synger.
Bandet improviserte hele konserten.
Jeg har improvisert mange sanger i løpet av årene.
Jeg elsker å improvisere på scenen.
De improviserte hele forestillingen.
Han har improvisert mange ganger før.
Hun improviserer en sang på scenen.
De improviserte en dans på festen.
Han har improvisert mange sanger i løpet av årene.
Hun sang en improvisert sang.
Hans improviserte tale var mer improvisert enn noen hadde ventet.
Dette var den mest improviserte forestillingen jeg noen gang har sett.
